EUs foreslåtte begrensning på per- og polyfluoralkylsubstanser (PFAS) har gått inn i sin siste konsultasjonsfase, med European Chemicals Agency's Committee for Socio-Economic Analysis som vurderer de økonomiske og sosiale konsekvensene av et potensielt generell forbud.
ECHAs risikovurderingskomité vedtok sin endelige uttalelse 2. mars 2026, og konkluderte med at PFAS utgjør «økende risiko for menneskers helse og miljøet». Komiteen bemerket at disse stoffene er svært persistente, forblir i miljøet i lange perioder, reiser over lange avstander og forurenser grunnvann og jord, mens noen forårsaker alvorlige helseproblemer, inkludert kreft og reproduksjonsskader. Den samfunnsøkonomiske-komitéen for økonomisk analyse godkjente et utkast til uttalelse 10. mars 2026, som støttet en bred begrensning, samtidig som det understreket behovet for spesifikke unntak der det ikke finnes noen levedyktige alternativer.
European Sealing Association har bedt om en "horisontal, pliktbasert-ekskludering" for fluorpolymerer og perfluorelastomerer som brukes i forseglingsapplikasjoner. Foreningen hevder at disse høyytelsesmaterialene er avgjørende for å forhindre flyktige utslipp i petrokjemisk industri, halvlederindustri og medisinsk industri. Forseglingssektoren bidrar med omtrent 20 milliarder euro i produksjon og 54 900 heltidsjobber-, og produsenter har vist at substitusjon er teknisk umulig for mange kritiske applikasjoner.
En komitérapport fra Europaparlamentet anslår at et fullstendig PFAS-forbud kan koste EU-økonomien 562,8 milliarder euro det første året og påvirke 39 000 bedrifter og 2,9 millioner ansatte. Rapporten anbefaler ubegrensede tids-avvik for kritiske sektorer, inkludert romfart, halvledere og forsvar. Endelige uttalelser fra ECHA-komiteer forventes innen utgangen av 2026, hvoretter EU-kommisjonen vil utarbeide et lovforslag for medlemslandsavstemning.