Dispersjon og karakterisering av grafen i elastomerkompositt

Gummi er navnet på materialer som kan endre seg i størrelse når de strekkes og gå tilbake til sin opprinnelige tilstand når deformasjonsspenningen fjernes. Det er avledet fra det søramerikanske ordet 'caoutchouc' som betyr 'gråteved'. Opprinnelig ble ordet gummi brukt om produktet oppnådd fra en tett melkeaktig væske kalt lateks som finnes i noen planter (Ciesielski 1999). Gummi er mye brukt i transport, medisin, konstruksjon og hverdagsliv på grunn av deres utmerkede holdbarhet og fleksibilitet. Det mest åpenbare bruksområdet er bilindustrien hvor produksjonen av dekk og indre dekk foregår. Forbruket av gummi, som er et produkt som mennesker uunngåelig bruker i sitt daglige liv, øker dag for dag. Mens gummier av naturlig opprinnelse ble brukt i begynnelsen, begynte syntetisk gummi å bli produsert på grunn av de økende behovene til den raskt økende verdensbefolkningen, teknologisk utvikling og kriger. Gummiproduksjon består generelt av tre trinn: (i) blanding (møller, intern blanding), (ii) forming og (iii) vulkanisering (Mall, Zhang og Geng 2010). En kort oppsummering av de ofte brukte naturlige og syntetiske gummiene er gitt i tabell 7.1 og 7.2.