POM er tilgjengelig i to hovedtyper: homopolymer (POM-H) og kopolymer (POM-C). Homopolymeren gir noe høyere strekkfasthet, stivhet og krypemotstand, mens kopolymeren gir bedre kjemisk motstand og termisk stabilitet. Dette materialet er svært krystallinsk, noe som gir det en særegen kombinasjon av høy styrke, hardhet og utmerket bearbeidbarhet. I motsetning til mange plasttyper, kan POM enkelt kuttes, bores og freses med standard metallbearbeidingsverktøy, noe som gjør den til en favoritt for CNC-maskineringsprototyper og små batchdeler.
En av de mest verdifulle egenskapene til POM er dens lave friksjonskoeffisient og selvsmørende natur. Den motstår slitasje eksepsjonelt godt, og det er grunnen til at den ofte brukes til å produsere gir, lagre, foringer og glidemekanismer. Ved å erstatte metalldeler med POM kan ingeniører redusere totalvekten, eliminere behovet for ekstern smøring og redusere støynivået under drift.
Imidlertid krever behandling av POM streng oppmerksomhet på detaljer. Den har en relativt høy krympehastighet (vanligvis 1,8 % til 2,5 %), noe som betyr at formdesignere må ta hensyn til denne volumetriske endringen for å sikre nøyaktige toleranser. Videre må POM ikke overopphetes eller utsettes for sterke syrer under bearbeiding, da det raskt kan brytes ned og frigjøre formaldehydgass. For å oppnå optimale resultater er nøyaktig kontroll av smeltetemperatur og formtemperatur avgjørende.